Bibliotek Bibliotek
Sök

Kurdipedia är de största källorna för kurdiska information!


Search Options





Avancerad sökning      Tangentbord


Sök
Avancerad sökning
Bibliotek
kurdiska namn
Händelseförlopp
Källor
Historia
Användarsamlingar
Aktiviteter
Sök Hjälp ?
Publikation
Video
Klassificeringar
Random objekt !
Skicka
Skicka artikel
Skicka bild
Survey
Din feedback
Kontakt
Vilken typ av information behöver vi !
Standarder
Användarvillkor
Produkt Kvalitet
Verktyg
Om
Kurdipedia Archivists
Artiklar om oss !
Lägg Kurdipedia till din webbplats
Lägg till / ta bort e-post
besöksstatistik
Föremål statistik
teckensnitt Converter
kalendrar Converter
Stavnings kontroll
språk och dialekter av sidorna
Tangentbord
Praktiska länkar
Kurdipedia extension for Google Chrome
Cookies
Språk
کوردیی ناوەڕاست
کرمانجی - کوردیی سەروو
Kurmancî - Kurdîy Serû
هەورامی
Zazakî
English
Française
Deutsch
عربي
فارسی
Türkçe
Nederlands
Svenska
Español
Italiano
עברית
Pусский
Norsk
日本人
中国的
Հայերեն
Ελληνική
لەکی
Azərbaycanca
Mitt konto
Logga in
Medlemskap!
glömt ditt lösenord !
Sök Skicka Verktyg Språk Mitt konto
Avancerad sökning
Bibliotek
kurdiska namn
Händelseförlopp
Källor
Historia
Användarsamlingar
Aktiviteter
Sök Hjälp ?
Publikation
Video
Klassificeringar
Random objekt !
Skicka artikel
Skicka bild
Survey
Din feedback
Kontakt
Vilken typ av information behöver vi !
Standarder
Användarvillkor
Produkt Kvalitet
Om
Kurdipedia Archivists
Artiklar om oss !
Lägg Kurdipedia till din webbplats
Lägg till / ta bort e-post
besöksstatistik
Föremål statistik
teckensnitt Converter
kalendrar Converter
Stavnings kontroll
språk och dialekter av sidorna
Tangentbord
Praktiska länkar
Kurdipedia extension for Google Chrome
Cookies
کوردیی ناوەڕاست
کرمانجی - کوردیی سەروو
Kurmancî - Kurdîy Serû
هەورامی
Zazakî
English
Française
Deutsch
عربي
فارسی
Türkçe
Nederlands
Svenska
Español
Italiano
עברית
Pусский
Norsk
日本人
中国的
Հայերեն
Ελληνική
لەکی
Azərbaycanca
Logga in
Medlemskap!
glömt ditt lösenord !
        
 kurdipedia.org 2008 - 2024
 Om
 Random objekt !
 Användarvillkor
 Kurdipedia Archivists
 Din feedback
 Användarsamlingar
 Händelseförlopp
 Aktiviteter - Kurdipedia
 Hjälp
Nytt objekt
Bibliotek
Öster om Eufrat: -i kurdernas land
25-05-2022
ڕاپەر عوسمان عوزێری
Bibliotek
Kurdistan; ‏Rapport från SAC:s studieresa 1994
03-01-2022
ڕۆژگار کەرکووکی
Bibliotek
Den Kurdiska Fragen I Turkiet
23-06-2019
زریان سەرچناری
Biografi
Tara Twana
09-09-2018
هاوڕێ باخەوان
Bibliotek
Recueil de textes Kourmandji
24-10-2011
هاوڕێ باخەوان
Statistik
Artiklar 518,411
Bilder 104,866
Böcker 19,372
Relaterade filer 97,508
Video 1,398
Artiklar
En sorg att MP får bli till...
Bibliotek
Den sista flickan
Artiklar
Amineh Kakabaveh slår tillb...
Dokument
Tog ställning mot hedersvål...
Bibliotek
Öster om Eufrat: -i kurdern...
PEN(ûs)ê Sansurkirî û Xaltîka Kemalîst
Grupp: Artiklar | Artiklarna språk: Kurmancî - Kurdîy Serû
Share
Facebook0
Twitter0
Telegram0
LinkedIn0
WhatsApp0
Viber0
SMS0
Facebook Messenger0
E-Mail0
Copy Link0
Ranking objektet
Utmärkt
Mycket bra
Genomsnitt
Dåligt
Dålig
Lägg till i mina samlingar
Skriv din kommentar om den här artikeln !
objekt History
Metadata
RSS
Sök i Google efter bilder med anknytning till det valda objektet !
Sök i Google för valda objekt!
کوردیی ناوەڕاست0
English0
عربي0
فارسی0
Türkçe0
עברית0
Deutsch0
Español0
Française0
Italiano0
Nederlands0
Svenska0
Ελληνική0
Azərbaycanca0
Fins0
Norsk0
Pусский0
Հայերեն0
中国的0
日本人0

Ferzan Şêr

Ferzan Şêr
PEN(ûs)ê Sansurkirî û Xaltîka Kemalîst
#Ferzan Şêr#
24_04_2016'an bi tevkariya PENa Navneteweyî, PENa Tirkiyê û PENa Kurd konferanseke bi navê “Aştî: Çawa û ji bo Kê” hat lidarxistin. Lê bûyereke di konferansê de ket pêşiya naveroka wê. Seroka PENa Tirkiyê Zeynep Oral dema peyvên axaftvanan werdigererîne peyva “Kurdistanê” sansur dike. Li ser vê jî nûçegihana Rûdawê Gönül Morkoç wiha dipirse: “Her du axaftvan jî di axaftinên xwe de peyva Kurdistanê bi kar anîn, lê belê we di wergerê de xwe bi kar neanî”. Bersiva Zeynep Oral wiha ye: “alışkın değilim diyelim (em bêjin ez ne elimîme)”.
=KTML_Bold=PENa Kurd û Aştî=KTML_End=
Hêleke vê meseleye PEN'a Kurd û xemxuriya wê ye. PEN'a Kurd wekî Komeleya Nivîskarên Kurd, ji karên xwe yên eslî bêtir meyla xwe daye meseleyên siyasî. Lê ev jî heye, li gelek deveran PEN bi hêlên xwe yen siyasî dertên pêş, komele û sendîkayên nivîskaran jî bi karê nivîskaran mijûl dibin. Ji bo armanca amadekirina vê konferansê gelek sedemên PENa Kurd hene. PENa Kurd wekî navend mexdurê vî şerî ye û wekî gelek mexduran mafê wê ya axaftinê heye. PENa Kurd şahidê vî şerî ye, a din jî saziyeke rewşenbîran e, lewma nabe ku bêdeng be. Lê çima bi PENa Tirkiyê re? PEN organizasyoneke navneteweyî ye. Lewra PENa Kurd di gelek mijaran de lazim e bi PENa Navneteweyi re bide û bistîne. Bi riya PENa Navneteweyî dikare xwe bigihîne raya gişti ya cîhanê. Dema mesele dibe fermiyet, PENa Navneteweyî dixwaze li welatên fermî, ew PENa wî welatî ji tê de be. Belkî sedemek ev be. Ev neha nakokiya herî mezin e li ber PENa Navneteweyi û ya Kurdî. Her wekî din nivîskarên kurd ên êndamê PENa Tirkiyê hene. PENa Tirkiyê ji ber şerê hundirê dewleta(?) xwe jî aliyekî vî şerî ye. Ji ber ku mijar jî li ser aştiyê ye û di navbera kurd û tirkan de ye -wekî ku di siyasetê de jî wiha sê hêl hene- kurd, tirk û çavê sêyemîn (PENa Navneteweyi) di konferansê de amade ne. Ji hêla şiklî ve beraqil e. (Tiştê ku ez dizanim bijartina Zeynep Oral ne bi daxwaza PENa Kurd pêk hatiye, di çarçoveya van têkiliyan de, ji kontenjana PENa Tirkiyê hatiye.)
Ev her sê hêl jî xwediyên hefsara gotinên xwe ne. Di gotinên xwe de azad in, li gor pîvanên gerdûnî dikarin her tiştî bejin. Pirsgirêk ne di vir de ye. Weki ji nûçeyan tê fahmkirin Zeynep Oral bêedebiyek kiriye, hem xwe daye pêş, karê wergerê girtiye ser xwe, him ji bi sansurkirina peyva Kurdistanê re, kareki dijî ilmê, dijî edeb û hurmetê; yanî tam li gor ideolojiya kemalîst – ev kar pirr li wan tê- tevgeriyaye. Serê pêşîn kêmasiyên teknikî jî rûdane, wergerên konferansê hebin çima ev Xaltîka Kemalîst wergêriyê digre ser xwe? Ger tiştên derveyî plansaziyê rû dabe divê mirov wekî sazî çawa tevbigere? Di konferanseke li ser navê aştiyê de nabe ku “şer” derkeve. Rêz û erkanên heyî, rê û rêgezên vê cîhana rewşenbîrî jî cuda ne. Lê divê piştî konferansê PENa Kurd nirxandinek bike, her ku birêz Şêxmûs Sefer daxuyinek belav kir jî nirxandineke sazîger hewce ye. Ya girîng ne bes aşkirina raya giştî ya Kurdistanê ye. Divê vê mijarê di asta navneteweyî nîqaş bike.
Çawa ku pîvana ilmî ya sereke di gotarên ilmî de nîqaş bin; yanî lazim e gotarnûs cih bide fikrên dijber, konferans jî wiha ne. Hebûna kesên ku wek we nafikrin, di civînan de, di konferansan de, di sazî û çapemeniyan de tim xurtbûna we nîşan dide. Bi vê yekê re, PENa Kurd diyarkiriye ku tu kompleksa wê tune ye, kesên Kemalîst jî dikarin li konferansê bipeyvin. Dema De Gaulle li ser daxwaza girtina Sartre dibêje “Sartre fransa ye”, a rastî ne ku îtibara Sartre, îtibara xwe bilind dike. (Di vir de wekî şerhek, wekî kevanek divê mirov veguhastina epistemolojiya mêtinkariyê û rewşenbîrên veguhêzan deyne cihekî.) Li taxa PENa Tirkiyê rewş ne wiha ye, ew ji ên “dijber” re ne vekirî ne, tehamula wan ji peyvekê re jî tune ye. Loma ev helwesta PENa Kurd û helwesta PENa Tirkiyê, biqasî bangkirina aştiyê girîng e. Divê ev helwesta sansurkar ya PENa Tirkiyê di asta navneteweyî de li gel toleransa PENa Kurd bê berawirdkirin. Bi ya min karê ku li ber PENa Kurd e ev e. Bi safîkirin vê mijarê re, bi îfşakirina sansurkariya PENa Tirkiyê re, ew ê PENa Navneteweyî bêtir meyla xwe bide PENa kurd.
Kurd Elîmandî ne!
Nîqaşên li ser sansura Zeynep Oral tên kirin bi mafdarî li ser wernegrandina peyva Kurdistanê ye. Lê ji kemalîstbûna wê, ji vexwendîbûna wê bêtir bersiva wê ya bo nûçegihanê girîngtir e. Ew der tê piştguhkirin. Dibêje “ez ne elimîme”. Wek ku bibêje ez sansur nakim, lê bêhemdî çêbû, nêtek xerab nîne filan û bêvan. Ji xwe meseleya hişê mêtinkariyê jî ew e. Bêhemdî. Xwezî Zeynep Oral bi zanebûn bikira, bi qestî, bi fikr û ponijandî bikira. Me yê bigota, Zeynep xanim û xerabiyên xwe, hew. Lê ev gotin hiş û derhişa mêtinkar li ber me dixe. Wekî biyopolîtîkaya Foucaultî, derhişa mêtinkar jî li hemû biwarên civakê çalak e, li ser kar e. Serê pêşîn jî di zimanan de kar dikin. Zimanên we tune dikin, zimanên xwe li we ferz dikin û we di zimanên xwe de tune dikin. Lê pirsgirêkek heye ku her civak, her gel di zimanên din ên cîhanî de jî hene. Ew dem jî amûr û navgînên wergerê dixin şuxlê. Di berhemên Seîdê Kurdî de gelek tiştan xera kirine, tehrîfatên mezin kirine. Heman tiştî di berhemên biyaniyan de kirine, berhemên ku wergerandine tirkî. Bo nimûne vê dawiyê berhemên Patricia Highsmith çap bû. Di berhemeke xwe de Patricia, wekî epîgraf berhema xwe diyarî kurd û fîlîstiniyan dike. Di çapên ewil de ev epîgraf tune ye, di yên vê dawiyê de xistinê. Wekî din bi salan axaftina Yilmaz Guney ya ku di derbarê Kurdistanê de bû û tê de peyva Kurdistan derbas dibû sansur kirin. Ne tenê ên xelkê, ên bav û kalên xwe jî veşartin; zabîtnameyên di dema avakirina Komara Tirkiyê de, arşîvên osmanî û her wekî din gelek tiştên bi kurdan ve girêdayî veşartin, şewitandin, berovajî kirin.
Îcar hin beşên ilmî hene ku bi sondê mirov dixebitin. Mahneya wê sondê ew e ku rê li ber karên şexsî, subjektîf bigrin, kar objektîf bê kirin. Wergerên sondxwarî hene bo nimûne, sonda hîpokrat heye wekî din. Kesên ku sonda Hîportak dixwim divê nexweşên li gor ol, nijad, bawerî, sûc û her wekî din bi tiştên wisa nenirxîne, wî/wê derman bike. Lê evan Kemalîstan tu pîvanan nas nakin, bes sondek heye ku tim girêdayî wê ne, sondika kurdan e. Sondika kurdan xwarine.
Îro ev nifşa dawî ya kal û xaltîkên Kemalîst wenda dibe. Lê ev tiştên ku dibêjin “ez ne elimîme (lê xweş elimîne)”, li gor min ne meseleya elimandinê ye, mesele nexweşînek e. Her li cihê xwe ye. Xwe dike kirasê kesk û olperestan; xwe dike kirasê çepgirên tirk, xwe dike kirasê rewşenbîran. A girîng ew e ku mirov wan kirasan ji wan bike. Wek ku Gönül Morkoç bi pirsa xwe kiriye.
Çavkanî: http://www.bas-haber.com/ku/article/2639/pense-sansurkiri-xaltika-kemalist
[1]
Denna post har skrivits in (Kurmancî - Kurdîy Serû) språk, klicka på ikonen för att öppna objektet på originalspråket!
Ev babet bi zimana (Kurmancî - Kurdîy Serû) hatiye nvîsandin, klîk li aykona bike ji bu vekirina vî babetî bi vî zimana ku pî hatiye nvîsandin!
Denna post har tittat 711 gånger
HashTag
Källor
[1] | Kurmancî - Kurdîy Serû | https://ferzaname.wordpress.com/ - 04-07-2023
Länkade objekt: 7
Grupp: Artiklar
Artiklarna språk: Kurmancî - Kurdîy Serû
Publication date: 07-05-2016 (8 År)
Bok: Social
Dokumenttyp: Språk
Provins: Turkiet
Publication Type: Born-digital
Technical Metadata
Produkt Kvalitet: 99%
99%
Tillagt av ( ئاراس حسۆ ) på 04-07-2023
Den här artikeln har granskats och släppts av ( سارا ک ) på 06-07-2023
Denna post nyligen uppdaterats med ( سارا ک ) om : 06-07-2023
URL
Denna post enligt Kurdipedia s Standarder inte slutförts ännu !
Denna post har tittat 711 gånger
Kurdipedia är de största källorna för kurdiska information!
Biografi
Tara Twana
Bibliotek
Öster om Eufrat: -i kurdernas land
Bibliotek
Den Kurdiska Fragen I Turkiet
Artiklar
Amineh Kakabaveh slår tillbaka mot Vänsterpartiets ledning efter uteslutningen: ”Ljuger”
Artiklar
Agera innan fler barn dör av äktenskap
Artiklar
​SANNING! NÄR JAG FÅR HÖRA DET SÅ
Artiklar
En sorg att MP får bli tillhåll för islamister
Bibliotek
Svensk - Kurdisk ordlista
Artiklar
Ni får en feministisk peshmerga i riksdagen
Bibliotek
Kurdistan; ‏Rapport från SAC:s studieresa 1994
Bibliotek
Kurdfrågan En bakgrund

Actual
Artiklar
En sorg att MP får bli tillhåll för islamister
19-05-2018
هاوڕێ باخەوان
En sorg att MP får bli tillhåll för islamister
Bibliotek
Den sista flickan
07-10-2018
زریان سەرچناری
Den sista flickan
Artiklar
Amineh Kakabaveh slår tillbaka mot Vänsterpartiets ledning efter uteslutningen: ”Ljuger”
22-09-2019
نالیا ئیبراهیم
Amineh Kakabaveh slår tillbaka mot Vänsterpartiets ledning efter uteslutningen: ”Ljuger”
Dokument
Tog ställning mot hedersvåld i förorten – nu utesluts Amineh Kakabaveh ur Vänsterpartiet
22-09-2019
نالیا ئیبراهیم
Tog ställning mot hedersvåld i förorten – nu utesluts Amineh Kakabaveh ur Vänsterpartiet
Bibliotek
Öster om Eufrat: -i kurdernas land
25-05-2022
ڕاپەر عوسمان عوزێری
Öster om Eufrat: -i kurdernas land
Nytt objekt
Bibliotek
Öster om Eufrat: -i kurdernas land
25-05-2022
ڕاپەر عوسمان عوزێری
Bibliotek
Kurdistan; ‏Rapport från SAC:s studieresa 1994
03-01-2022
ڕۆژگار کەرکووکی
Bibliotek
Den Kurdiska Fragen I Turkiet
23-06-2019
زریان سەرچناری
Biografi
Tara Twana
09-09-2018
هاوڕێ باخەوان
Bibliotek
Recueil de textes Kourmandji
24-10-2011
هاوڕێ باخەوان
Statistik
Artiklar 518,411
Bilder 104,866
Böcker 19,372
Relaterade filer 97,508
Video 1,398
Kurdipedia är de största källorna för kurdiska information!
Biografi
Tara Twana
Bibliotek
Öster om Eufrat: -i kurdernas land
Bibliotek
Den Kurdiska Fragen I Turkiet
Artiklar
Amineh Kakabaveh slår tillbaka mot Vänsterpartiets ledning efter uteslutningen: ”Ljuger”
Artiklar
Agera innan fler barn dör av äktenskap
Artiklar
​SANNING! NÄR JAG FÅR HÖRA DET SÅ
Artiklar
En sorg att MP får bli tillhåll för islamister
Bibliotek
Svensk - Kurdisk ordlista
Artiklar
Ni får en feministisk peshmerga i riksdagen
Bibliotek
Kurdistan; ‏Rapport från SAC:s studieresa 1994
Bibliotek
Kurdfrågan En bakgrund
Folders
Bibliotek - Bok - Poesi Bibliotek - Dialekt - Svenska Bibliotek - Provins - Utanför Bibliotek - Publication Type - Bibliotek - PDF - Nej Bibliotek - Bok - Kurdfrågan Bibliotek - Dokumenttyp - Språk Bibliotek - Provins - South Kurdistan Bibliotek - PDF - Ja Dokument - Dokumenttyp - Språk

Kurdipedia.org (2008 - 2024) version: 15.58
| Kontakt | CSS3 | HTML5

| Sida generation tid : 0.312 sekund(er)!