Bibliotek Bibliotek
Sök

Kurdipedia är de största källorna för kurdiska information!


Search Options





Avancerad sökning      Tangentbord


Sök
Avancerad sökning
Bibliotek
kurdiska namn
Händelseförlopp
Källor
Historia
Användarsamlingar
Aktiviteter
Sök Hjälp ?
Publikation
Video
Klassificeringar
Random objekt !
Skicka
Skicka artikel
Skicka bild
Survey
Din feedback
Kontakt
Vilken typ av information behöver vi !
Standarder
Användarvillkor
Produkt Kvalitet
Verktyg
Om
Kurdipedia Archivists
Artiklar om oss !
Lägg Kurdipedia till din webbplats
Lägg till / ta bort e-post
besöksstatistik
Föremål statistik
teckensnitt Converter
kalendrar Converter
Stavnings kontroll
språk och dialekter av sidorna
Tangentbord
Praktiska länkar
Kurdipedia extension for Google Chrome
Cookies
Språk
کوردیی ناوەڕاست
کرمانجی - کوردیی سەروو
Kurmancî - Kurdîy Serû
هەورامی
Zazakî
English
Française
Deutsch
عربي
فارسی
Türkçe
Nederlands
Svenska
Español
Italiano
עברית
Pусский
Norsk
日本人
中国的
Հայերեն
Ελληνική
لەکی
Azərbaycanca
Mitt konto
Logga in
Medlemskap!
glömt ditt lösenord !
Sök Skicka Verktyg Språk Mitt konto
Avancerad sökning
Bibliotek
kurdiska namn
Händelseförlopp
Källor
Historia
Användarsamlingar
Aktiviteter
Sök Hjälp ?
Publikation
Video
Klassificeringar
Random objekt !
Skicka artikel
Skicka bild
Survey
Din feedback
Kontakt
Vilken typ av information behöver vi !
Standarder
Användarvillkor
Produkt Kvalitet
Om
Kurdipedia Archivists
Artiklar om oss !
Lägg Kurdipedia till din webbplats
Lägg till / ta bort e-post
besöksstatistik
Föremål statistik
teckensnitt Converter
kalendrar Converter
Stavnings kontroll
språk och dialekter av sidorna
Tangentbord
Praktiska länkar
Kurdipedia extension for Google Chrome
Cookies
کوردیی ناوەڕاست
کرمانجی - کوردیی سەروو
Kurmancî - Kurdîy Serû
هەورامی
Zazakî
English
Française
Deutsch
عربي
فارسی
Türkçe
Nederlands
Svenska
Español
Italiano
עברית
Pусский
Norsk
日本人
中国的
Հայերեն
Ελληνική
لەکی
Azərbaycanca
Logga in
Medlemskap!
glömt ditt lösenord !
        
 kurdipedia.org 2008 - 2024
 Om
 Random objekt !
 Användarvillkor
 Kurdipedia Archivists
 Din feedback
 Användarsamlingar
 Händelseförlopp
 Aktiviteter - Kurdipedia
 Hjälp
Nytt objekt
Bibliotek
Öster om Eufrat: -i kurdernas land
25-05-2022
ڕاپەر عوسمان عوزێری
Bibliotek
Kurdistan; ‏Rapport från SAC:s studieresa 1994
03-01-2022
ڕۆژگار کەرکووکی
Bibliotek
Den Kurdiska Fragen I Turkiet
23-06-2019
زریان سەرچناری
Biografi
Tara Twana
09-09-2018
هاوڕێ باخەوان
Bibliotek
Recueil de textes Kourmandji
24-10-2011
هاوڕێ باخەوان
Statistik
Artiklar 518,811
Bilder 106,252
Böcker 19,333
Relaterade filer 97,311
Video 1,398
Artiklar
En sorg att MP får bli till...
Bibliotek
Den sista flickan
Artiklar
Amineh Kakabaveh slår tillb...
Biografi
Şîlan Diljen
Bibliotek
Öster om Eufrat: -i kurdern...
Dubendî û Poşmanîya Paşîn
Grupp: Artiklar | Artiklarna språk: Kurmancî - Kurdîy Serû
Share
Facebook0
Twitter0
Telegram0
LinkedIn0
WhatsApp0
Viber0
SMS0
Facebook Messenger0
E-Mail0
Copy Link0
Ranking objektet
Utmärkt
Mycket bra
Genomsnitt
Dåligt
Dålig
Lägg till i mina samlingar
Skriv din kommentar om den här artikeln !
objekt History
Metadata
RSS
Sök i Google efter bilder med anknytning till det valda objektet !
Sök i Google för valda objekt!
کوردیی ناوەڕاست0
English0
عربي0
فارسی0
Türkçe0
עברית0
Deutsch0
Español0
Française0
Italiano0
Nederlands0
Svenska0
Ελληνική0
Azərbaycanca0
Fins0
Norsk0
Pусский0
Հայերեն0
中国的0
日本人0
=KTML_Bold=Dubendî û Poşmanîya Paşîn=KTML_End=
=KTML_Underline=Siddik BOZARSLAN=KTML_End=

Di Kurdî da peyveka pêşîyan heye, weha ye:
”Av çi qas di golê da bimîne ew qas genî dibe.”
Mirov dikare vê peyvê li tevgerên sîyasî, xasma li tevgerên azadîxwazîyê û rizgarîxwazîyê bîne. Tevger û vêkxistinên ku azadî û rizgarîya neteweyên xwe ji xwe ra kirine amanc, ew jî wek avê livîn û herikîn dixwazin. Eger nelivin û neherikin, hema di cîyê xwe da wisa sekan bimînin, hingê ew jî wek ava golan genî dibin. Genîbûna wan şikestina hêvî û moralê endamên wan e, daketina potansîyela nava dilxwazên wan e, peydabûna dubendîyê ye di nava qorên wan da, parçebûn û belavbûna wan e.
Em vê rastîyê di tevgera Komela Pêşketina Kurdistanê da bi awayekî eşkera û berçav dibînin. Ji ber ku komelê xebat û têkoşîna xwe nebirîye ser axa Kurdistanê û li wir hazirîya bizaveka neteweyî nekirîye û li Stanbolê demeka ne kurt desgirêdayî rûniştîye, rojek hatîye ku di nava kargêr û endamên wê da dubendî peyda bûye; ji rûyê wê dubendîyê jî komele parçe bûye. Wek ku li jor jî me dabû zanîn, li gora nivîsîna Zinnar Silopî, rojnamên Tirkan li Stanbolê li dijê Serekê Komela Pêşketina Kurdistanê Seyîd Evdilqadir qampanya vekirine û jê xwestine ku yan ji serekîya Şûrayê Dewlet, yan jî ji serekîya Komela Pêşketina Kurdistanê vekişe. Wî jî gotîye ku ”Kurdistana xweserî naxwaze, otonomi dixwaze”. Li ser wê peyva wî, birek ji endam û kargêrên komelê ji komelê veqetîyane û ”Komela Vêkxistina Civakî” (Teşkilat-i Îctîmaîye Cemîyetî) saz kirine.
Wisa tê zanîn ku piştê wê parçebûnê pêşewayên Kurd ên li Stanbolê, bi kêmayî kargêrên komela nû, xetayê xwe fam kirine û çûyîna Kurdistanê pêwist dîtine. Belam ew poşmanî dereng maye û êdî fêde nedaye. Lewra Kemal Paşa heta wê demê rîya Kurdistanê li wan girtîye. Ji ber wê yekê , Komela Vêkxistina Civakî, biryar daye ku heyetek bi ser Kurdistana Jêrîn ra bişîne Kurdistan Jorîn. Li gora wê biryarê Kemal Fewzî, Xelîl Ramî Bedirxan, Mistefa Paşayê Yamulkî û Mewlanzade Rif´et, sala 1921´ê ketine rê û çûne. Lê îcar jî dagirkerên Îngliz li ser sînorê Îraqê ew sekinandine, destûr nedane wan ku têkevin Kurdistana Jêrîn û ew vegerandine.Tenê destûra Mistefa Paşayê Yamulkî dane ku têkeve Kurdistana Jêrîn; lewra ew ji Silêmanîyê bûye. (Zinnar Silopî, eynê eser, r. 60)
Bi wî awayî, li Kurdistana Jorîn Kemal Paşa hatîye ji newalê, bûye xwedîyê malê; li Kurdistana Jêrîn jî Înglistan hatîye ji newalê, bûye xwedîyê malê. Ku malxoyê malê li mala xwe xwedîtî neke, xelk weha ji newalê tê dikeve malê, nahêle ku malxo têkev´ê jî.
Paşê parçebûneka dî jî di nava pêşewayên Kurd da qewimîye. Îcar Kemal Fewzî, Necmeddîn Huseyn, Memdûh Selîm û Ezîz Baban partîyek bi navê Partîya Neteweyê Kurd (Kürd Millet Partisi) saz kirine. (Zinnar Silopî, eynê eser, r. 60)
Belam êdî pirr dereng mane; Komela Pêşketina Kurdistanê jî, her du vêkxistinên nû jî nekarîne tiştek bikin û ”vêkxistinên qartonî” mane, paşê jî tune bûne çûne.”(M. Emîn Bozarslan, Jîn, Cild I, r. 41-42)
Divê ku em kêmayîyên xwe bibînin
”Em careka dî jî bêjin ku amanc û daxwaza me ji nivîsîna van rexneyên jorîn ên ku me li ser sîyaseta pêşewayên Kurd, xasma li ser sîyaseta Komela Pêşketina Kurdistanê nivîsîn, ne ev e ku em xebata wan neçê binumînin, yan leke bînin ser xatira , yan jî rûmet û qedrê wan nizim bikin û xatira wan li ber çavê gelê Kurd reş bikin. Na amanc û daxwaza me qet ne ev e.
”Ew, xebatkarên Kurdistanê, yên gewre bûne, şopa azadîxwazî û rizgarîxwazîya gelê Kurd di sedsala xx. da bi xebata xwe vekirine, doza gelê Kurd birine civîn û konferansên navberneteweyî û bi cîhanê dane zanîn. Paşê, çend kes ji wan di rîya azadîya neteweyê Kurd da jîyana jî fîda kirine, di kabên qolonyalistên rehkar û hov da gan dane, bûne şehîdên me yên ezîz. Ên ku ji kab filitîne jî li derê welêt derbider bûne, li xerîbîyê di rewşên zor û giran da jîyana xwe domandine, heta hilma wan a paşîn jî kovan û evîna Kurdistanê di dilê wan da bûye. Xatira wan hemîyan li bal me ezîz û bilind e. Em li pêşberê xatira wan serê xwe bi rêzdarî ditewînin.
Daxwaza me ji nivîsîna wan rexneyên jorîn ev e ku, wek neteweyekî dîl em kêmayîyên xwe yên berîn bînin ber çavê gelê Kurd, xasma ber çavê xwenda û zana û xwendekarên Kurd ên nuhayîn.
”Rêzdarî û qedirgirtina xebatkarên berîn tiştek e, dîtin û nivîsîn û hêjandina kêmayîyên wan, rexnedana li xetayên wan jî tiştekî dî ye. Ew kêmayî, di eslê xwe da kêmayîyên me Kurdan in. Divê ku em bi dilekî vekirî û bi bêhneka fire kêmayîyên xwe bibînin, qebûl bikin, li ser wan bipeyivin, binivîsin û biaxifin. Neteweyekî dîl tenê bi pesindana şehîdan û bi pesinîna bi şehîdan rizgar nabe; tenê bi gunehkarkirina dijmin û bi qala zordestî û barbarîyên dijmin jî rizgar nabe. Divê ku mirov ji xebat û têkoşîna şehîdan jî, ji qusûr û kêmayîyên wan jî ders û tecrube bistîne, di pêşedemê da careka dî meydan nede qusûr û kêmayîyên wisa.
Em bawer dikin ku di vî beşî da me karî em bergehê sîyasî yê Komela Pêşketina Kurdistanê û yê kovara ”Jîn” pirr-hindik bidin zanîn. Di eslê xwe da xebata wê demê û bizavên Kurdistanê yên pey wê demê, lêgerîn û lêkolaneka taybetî û fire dixwazin. Di rûpelên pêşkêşîyek da ancax ev qas mimkun dibe.” (Jîn, Cild I, r. 43)
”Li pêşîya dijmin jî divê em texsîr nekin ku şaşîyên xwe gengeşe bikin.” (Lenin)
”Ev têkçûna mezin e ku ji çîna şoreşger û partiyên şoreşger ra diyalektikeka dîrokî û fêdeyeke mezin dide, bêrawestan ji wan ra şerê sîyasî were qalkirin û gotin da ku ders jê bê girtin. Însên, di dema felaketê da dostên xwe yên rastî nas dike. Salên têkçûnê, dibistaneka baş e.” (V. İ. U. Lenin, Sol Komünizm Bir Çocukluk Hastalığı, jêdergirtî kitêba min r.9)
[1]
Denna post har skrivits in (Kurmancî - Kurdîy Serû) språk, klicka på ikonen för att öppna objektet på originalspråket!
Ev babet bi zimana (Kurmancî - Kurdîy Serû) hatiye nvîsandin, klîk li aykona bike ji bu vekirina vî babetî bi vî zimana ku pî hatiye nvîsandin!
Denna post har tittat 485 gånger
HashTag
Källor
[1] | Kurmancî - Kurdîy Serû | https://portal.netewe.com/ 22-04-2023
Länkade objekt: 1
Datum & Events
Grupp: Artiklar
Artiklarna språk: Kurmancî - Kurdîy Serû
Publication date: 19-08-2022 (2 År)
Dokumenttyp: Språk
Provins: Kurdistan
Publication Type: Born-digital
Technical Metadata
Produkt Kvalitet: 84%
84%
Tillagt av ( ئاراس حسۆ ) på 22-04-2023
Den här artikeln har granskats och släppts av ( سارا ک ) på 29-04-2023
Denna post nyligen uppdaterats med ( سارا ک ) om : 29-04-2023
URL
Denna post enligt Kurdipedia s Standarder inte slutförts ännu !
Denna post har tittat 485 gånger
Kurdipedia är de största källorna för kurdiska information!
Artiklar
Amineh Kakabaveh slår tillbaka mot Vänsterpartiets ledning efter uteslutningen: ”Ljuger”
Artiklar
Ni får en feministisk peshmerga i riksdagen
Biografi
Şîlan Diljen
Bibliotek
Svensk - Kurdisk ordlista
Bibliotek
Den Kurdiska Fragen I Turkiet
Biografi
Tara Twana
Artiklar
En sorg att MP får bli tillhåll för islamister
Bibliotek
Kurdfrågan En bakgrund
Artiklar
Agera innan fler barn dör av äktenskap
Bibliotek
Kurdistan; ‏Rapport från SAC:s studieresa 1994
Artiklar
​SANNING! NÄR JAG FÅR HÖRA DET SÅ
Bibliotek
Öster om Eufrat: -i kurdernas land

Actual
Artiklar
En sorg att MP får bli tillhåll för islamister
19-05-2018
هاوڕێ باخەوان
En sorg att MP får bli tillhåll för islamister
Bibliotek
Den sista flickan
07-10-2018
زریان سەرچناری
Den sista flickan
Artiklar
Amineh Kakabaveh slår tillbaka mot Vänsterpartiets ledning efter uteslutningen: ”Ljuger”
22-09-2019
نالیا ئیبراهیم
Amineh Kakabaveh slår tillbaka mot Vänsterpartiets ledning efter uteslutningen: ”Ljuger”
Biografi
Şîlan Diljen
04-07-2020
ڕێکخراوی کوردیپێدیا
Şîlan Diljen
Bibliotek
Öster om Eufrat: -i kurdernas land
25-05-2022
ڕاپەر عوسمان عوزێری
Öster om Eufrat: -i kurdernas land
Nytt objekt
Bibliotek
Öster om Eufrat: -i kurdernas land
25-05-2022
ڕاپەر عوسمان عوزێری
Bibliotek
Kurdistan; ‏Rapport från SAC:s studieresa 1994
03-01-2022
ڕۆژگار کەرکووکی
Bibliotek
Den Kurdiska Fragen I Turkiet
23-06-2019
زریان سەرچناری
Biografi
Tara Twana
09-09-2018
هاوڕێ باخەوان
Bibliotek
Recueil de textes Kourmandji
24-10-2011
هاوڕێ باخەوان
Statistik
Artiklar 518,811
Bilder 106,252
Böcker 19,333
Relaterade filer 97,311
Video 1,398
Kurdipedia är de största källorna för kurdiska information!
Artiklar
Amineh Kakabaveh slår tillbaka mot Vänsterpartiets ledning efter uteslutningen: ”Ljuger”
Artiklar
Ni får en feministisk peshmerga i riksdagen
Biografi
Şîlan Diljen
Bibliotek
Svensk - Kurdisk ordlista
Bibliotek
Den Kurdiska Fragen I Turkiet
Biografi
Tara Twana
Artiklar
En sorg att MP får bli tillhåll för islamister
Bibliotek
Kurdfrågan En bakgrund
Artiklar
Agera innan fler barn dör av äktenskap
Bibliotek
Kurdistan; ‏Rapport från SAC:s studieresa 1994
Artiklar
​SANNING! NÄR JAG FÅR HÖRA DET SÅ
Bibliotek
Öster om Eufrat: -i kurdernas land

Kurdipedia.org (2008 - 2024) version: 15.5
| Kontakt | CSS3 | HTML5

| Sida generation tid : 0.39 sekund(er)!