Bibliotek Bibliotek
Søk

Kurdipedia er de største kildene for kurdisk informasjon!


Search Options





Avansert søk      Keyboard


Søk
Avansert søk
Bibliotek
Kurdiske navn
Kronologi av hendelser
Kilder
History
Bruker samlinger
Aktiviteter
Søk Hjelp?
Publication
Video
Classifications
Tilfeldig element!
Send
Send artikkel
Send bilde
Survey
Dine tilbakemeldinger
Kontakt
Hva slags informasjon trenger vi!
Standards
Vilkår for bruk
Element Kvalitet
Verktøy
Om
Kurdipedia Archivists
Artikler om oss!
Legg Kurdipedia til ditt nettsted
Legg til / Slett e-post
Besøkende statistikk
Element statistikk
Fonts Converter
Kalendere Converter
Språk og dialekter av sidene
Keyboard
Hendige lenker
Kurdipedia extension for Google Chrome
Cookies
Språk
کوردیی ناوەڕاست
کرمانجی - کوردیی سەروو
Kurmancî - Kurdîy Serû
هەورامی
Zazakî
English
Française
Deutsch
عربي
فارسی
Türkçe
Nederlands
Svenska
Español
Italiano
עברית
Pусский
Norsk
日本人
中国的
Հայերեն
Ελληνική
لەکی
Azərbaycanca
Min konto
Logg inn
Medlemskap!
Glemt passordet ditt!
Søk Send Verktøy Språk Min konto
Avansert søk
Bibliotek
Kurdiske navn
Kronologi av hendelser
Kilder
History
Bruker samlinger
Aktiviteter
Søk Hjelp?
Publication
Video
Classifications
Tilfeldig element!
Send artikkel
Send bilde
Survey
Dine tilbakemeldinger
Kontakt
Hva slags informasjon trenger vi!
Standards
Vilkår for bruk
Element Kvalitet
Om
Kurdipedia Archivists
Artikler om oss!
Legg Kurdipedia til ditt nettsted
Legg til / Slett e-post
Besøkende statistikk
Element statistikk
Fonts Converter
Kalendere Converter
Språk og dialekter av sidene
Keyboard
Hendige lenker
Kurdipedia extension for Google Chrome
Cookies
کوردیی ناوەڕاست
کرمانجی - کوردیی سەروو
Kurmancî - Kurdîy Serû
هەورامی
Zazakî
English
Française
Deutsch
عربي
فارسی
Türkçe
Nederlands
Svenska
Español
Italiano
עברית
Pусский
Norsk
日本人
中国的
Հայերեն
Ελληνική
لەکی
Azərbaycanca
Logg inn
Medlemskap!
Glemt passordet ditt!
        
 kurdipedia.org 2008 - 2024
 Om
 Tilfeldig element!
 Vilkår for bruk
 Kurdipedia Archivists
 Dine tilbakemeldinger
 Bruker samlinger
 Kronologi av hendelser
 Aktiviteter - Kurdipedia
 Hjelp
Nytt element
Biografi
Azad Karimi
13-01-2023
شادی ئاکۆیی
Statistikk
Artikler 517,421
Bilder 105,714
Bøker 19,160
Relaterte filer 96,493
Video 1,307
Bibliotek
Norsk-kurdisk (kurmanjî) il...
Bibliotek
Ny i Norge; ordliste norsk-...
Bibliotek
Norsk nå!; ordliste norsk-k...
Bibliotek
Det som var vanskelig å lev...
Biografi
Gelawesh Waledkhani
نوروز… قراءات في الشعر العربي
Gruppe: Artikler | Artikler språk: عربي
Share
Facebook0
Twitter0
Telegram0
LinkedIn0
WhatsApp0
Viber0
SMS0
Facebook Messenger0
E-Mail0
Copy Link0
Ranking element
Utmerket
Veldig bra
Gjennomsnittlig
Dårlig
Dårlig
Legg til i mine samlinger
Skriv din kommentar om dette elementet!
Elementer historie
Metadata
RSS
Søk i Google etter bilder relatert til det valgte elementet!
Søk i Google for valgt element!
کوردیی ناوەڕاست1
Kurmancî - Kurdîy Serû0
English0
فارسی0
Türkçe0
עברית0
Deutsch0
Español0
Française0
Italiano0
Nederlands0
Svenska0
Ελληνική0
Azərbaycanca0
Fins0
Norsk0
Pусский0
Հայերեն0
中国的0
日本人0

نوروز

نوروز
روناهي/ آزاد كردي
يحمل عيد النوروز الذي يأتي في 21 آذار بجعبته مظاهر الطبيعة بأسمى معانيها كالسلام والخير والعطاء وتبدل الطبيعة، في المقابل تغنّى الأدباء والشعراء بالنوروز، فحظيَ بكثير من الاهتمام والذِكر في عيون الفن والشعر.
ويحظى الاحتفال بعيد النوروز بمكانة مرموقة عند شعوب المنطقة عامة- والكرد خاصة، فالأمر في هذه الأيام مع انتشار فلسفة الديمقراطية مختلف، إذ يتشارك في الاحتفال العرب والتركمان والشركس وغيرهم، ويزخر تاريخ الشعوب وخاصة الموروث الأدبي بمدى التفاعل الثقافي والحضاري الذي كان قائماً بين العرب والكرد في تعبيرهم عن يوم النوروز.
ويشكّل عيد النوروز مادة خصبة في الأدب والفن حيث ذُكِر في العديد من القصائد الشعرية والنثرية، وعبّر أصحابها عن جمال الطبيعة إذ من الممكن أن تكون موضوعاً خصباً للدراسة والبحث والتحليل، ويعبّر النوروز عن معاني المحبة ولقاء الأحبة حيث تتصافى فيه القلوب، فيتبادلون أجمل الهدايا التي تزيد العيد بهجةً وحبوراً. ويعتبر الحجاج بن يوسف الثقفي أول من قدم هدايا النوروز في الإسلام، فقد أهدى أحمد بن يوسف الكاتب إلى المأمون سفطاً من الذهب فيه عود هندي في طوله وعرضه، وكتب معه:” هذا يومٌ جرت فيه العادة بألطاف العيد والسعادة”.
أما في الشعر، فالنوروز هو عيد الطبيعة، والطبيعة إذ تكشف عن محاسن وجهها، وتبدي طرائف شتى من ظواهرها الجميلة، ونظم الشعراء العرب في قدوم النوروز قصائد في مدح خليفة أو تهنئة أمير من أجل تمكين الصلة وتوطيد أواصر الصداقة، ومن ذلك قول أبو تمام:
قد شرد الصبح هذا الليل من أفقه


وسوّغ الدهر ما قد كان من شرفه


سبقت إلى الخلق في النوروز عافية


بها شفاهم جديد الدهر من خلقه
وقد اتخذ الشعراء في العهد العباسي من هذه المناسبة فرصة سانحة للتعبير عن سعادتهم بهذا اليوم، فقد هنأ الشاعر الشريف الرضي بهاء الدولة بالنوروز في قوله: “وأنعم بذا النوروز زوراً نازلاً ومنتظره آل بويهٍ أنتم الأمطار والناس الخضره“.
كما وأظهر النوروز الولاء ووجه المقارنة بين الممدوحين ومظاهر الطبيعة عبر استذكارهم بعطاء الطبيعة في إشارة إلى دفع الممدوح ليمثل بالطبيعة، فيجزل العطاء للشاعر، كما فعل البحتري بمدحه الهيثم الغنوي:
“أتاكَ الربيع الطلق يختال ضاحكاً


من الحُسن حتى كاد أن يتكلما


وقد نبّه النوروز في غسق الدجى


أوائل ورد كنّ بالأمس نوّما”


وهنّأ ابن الرومي عبيد الله بن عبد الله بمناسبة عيد النوروز فأنشده:


“كأنَّها هو في الأسبوع واسطة


في سمطِ دُرِّ يحل جيد حسناء


ما طابق الله نيروز الأمير بهِ

إلا لتلقى فيه كلَّ ساء“
وأشار الشعراء إلى إشعال النيران ليلاً ابتهاجاً بيوم النوروز حيث تُصنع الحلوى وتضاء الأسواق، ومن هؤلاء الشاعر أبي الحسن محمد بن عبد الله السلامي حيث يذكر في قصيدة النار وما تعنيه من قيمة في هذا اليوم، إذ قال:
“لا زلت أشتاق ناراً أوقدت لهباً حتى ظننت عذاب النار قد عذُبا“.
وفي الأدب العربي الحديث، برز النوروز رمزاً كفاحياً وتحررياً للشعوب ضد الاستعمار وأعوانه، ومن هؤلاء الشاعر بدر شاكر السياب في قصيدته (وحي النوروز)، داعياً إلى تكاتف الشعبين الكردي والعربي ضد مخططات الاستعمار في المنطقة، واصفاً إياه بثورة للفقراء العرب والكرد الكادحين على الظلم فيقول:
يا شعب كاوه سل الحداد كيف هوى


صرحٌ على الساعد المفتول ينهارُ


وكيف أهوت على الطاغي يداً نفضت


عنها الغبار وكيف أنقضَ ثوار


والجاعل الكير يوم الهول مشعله


ينصب منه على الآفاق أنوارُ“[1]
Dette produktet har blitt skrevet på et språk (عربي), klikk på ikonet for å åpne elementet på originalspråket!
دون هذا السجل بلغة (عربي)، انقر علی ايقونة لفتح السجل باللغة المدونة!
Dette produktet har blitt sett 1,418 ganger
HashTag
Kilder
[1] | کوردیی ناوەڕاست | ronahi.net
Koblede elementer: 17
Gruppe: Artikler
Artikler språk: عربي
Publication date: 25-03-2021 (3 År)
Bok: Poetry
Dialekt: Arabic
Dokumenttype: Originalspråket
Publication Type: Born-digital
Technical Metadata
Element Kvalitet: 95%
95%
Lagt inn av ( هەژار کامەلا ) på 09-06-2022
Denne artikkelen har blitt gjennomgått og utgitt av ( هاوڕێ باخەوان ) på 10-06-2022
Dette elementet nylig oppdatert av ( هاوڕێ باخەوان ) på : 09-06-2022
URL
Dette elementet i henhold til Kurdipedia er Standards ikke er ferdig ennå!
Dette produktet har blitt sett 1,418 ganger
Attached files - Version
Type Version Redaktørnavn
Photo fil 1.0.1113 KB 09-06-2022 هەژار کامەلاهـ.ک.
Kurdipedia er de største kildene for kurdisk informasjon!
Bibliotek
Min drøm om Kurdistan – Værd at kæmpe for?
Biografi
Gelawesh Waledkhani
Bibliotek
Et nettverk av førstehjelpere i det minelagte Nord-Irak - Et spørsmål om liv eller død

Actual
Bibliotek
Norsk-kurdisk (kurmanjî) illustrert ordbok
24-10-2013
هاوڕێ باخەوان
Norsk-kurdisk (kurmanjî) illustrert ordbok
Bibliotek
Ny i Norge; ordliste norsk-kurdisk sorani
23-10-2013
هاوڕێ باخەوان
Ny i Norge; ordliste norsk-kurdisk sorani
Bibliotek
Norsk nå!; ordliste norsk-kurdisk sorani
23-10-2013
هاوڕێ باخەوان
Norsk nå!; ordliste norsk-kurdisk sorani
Bibliotek
Det som var vanskelig å leve med
21-03-2020
ڕێکخراوی کوردیپێدیا
Det som var vanskelig å leve med
Biografi
Gelawesh Waledkhani
03-04-2022
شەرارە شەمامی
Gelawesh Waledkhani
Nytt element
Biografi
Azad Karimi
13-01-2023
شادی ئاکۆیی
Statistikk
Artikler 517,421
Bilder 105,714
Bøker 19,160
Relaterte filer 96,493
Video 1,307
Kurdipedia er de største kildene for kurdisk informasjon!
Bibliotek
Min drøm om Kurdistan – Værd at kæmpe for?
Biografi
Gelawesh Waledkhani
Bibliotek
Et nettverk av førstehjelpere i det minelagte Nord-Irak - Et spørsmål om liv eller død

Kurdipedia.org (2008 - 2024) version: 15.42
| Kontakt | CSS3 | HTML5

| Page generasjonstid : 0.391 andre!